torsdag 4. desember 2014

Ruth Lillegraven – Manilahallen (2014)

For et par uker siden var Tiden forlag innom Norli der jeg jobber. Det kommer ofte folk fra forskjellige forlag for å fortelle om, og reklamere for «sine» bøker. En av disse bøkene han fra Tiden forlag ville løfte fram var Manilahallen. 'Det er en diktbok' sa han, og da begynte interessen å falle. Jeg har nemlig aldri lest noen diktbøker, for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. 'Det handler om en dame som var innlagt på Modum bad for anoreksi' fortsetter han. Hmm... Det er jo et interessant tema. 'Det er en biografi om Birgit og du kan lese den som en vanlig roman'. Okei da, tenker jeg, jeg er solgt -jeg gir den en sjanse.

Jeg begynte på boka i dag tidlig og ble ferdig med den i æfta. Boka er oppdelt i vers som om den inneholder mange dikt, verselinjene er korte og det er noen gjentakelser.

Boka starter med at Birgit og «du» (jeg tror det er mannen hennes) ser på et videoopptak av at hun ble intervjua av NRK når hun var i 30årene om anoreksi. Jeg tror det er fra etter at hun var innlagt på Modum bad, men hun ser fortsatt veldig syk ut. 'Og no', sier «du», 'ser du frisk ut, ser du frisk ut og er så sjuk'.

Hele boka handler om livet til Birgit, fra hun var liten jente til hun er en eldre dame. Vi blir kjent med henne og følger henne gjennom livet hennes. De gode, men også dårlige oppvekstårene, den vanskelige ungdomstiden, tiden hun blir voksen så altfor fort, de vanskelige årene med sykdommen og hvordan det går med henne etter det.

Den er fin og sterk! Selvfølgelig er det annerledes å lese enn en roman. Men hvis du er redd for diktformen glemmer du den fort. Jeg ble grepet av historien, og klarte nesten ikke slutte å lese.

Jeg anbefaler den på det varmeste!

 

Elisabeth