Jan Roar Leikvoll: Songfuglen (2013)

I denne boka foregår handlinga i en navnløs by hvor det bor bare kvinner og barn, det er forbudt for menn. Mennene er forvist til skogen hvor de lever som villdyr.

I byen vokser Jakoba opp, han er en gutt forkledd som jente. Her lever han trygt beskyttet av mor og tante. Så dør tante, og etter hvert skjer den uunngåelige endringen fra barn til ungdom i Jakobas kropp. Det blir vanskeligere å holde hemmeligheten skjult og livet blir farlig og utrygt for Jakoba.  Han har en uvanlig vakker sangstemme. Han får sangundervisning og kan se en trygg framtid som sanger i møte; mor sier det er deres sjanse. Samtidig opplever han det sterke i forelskelsen til Tikva, tjenestejenta til sanglæreren.

Boka har en nerve av motstridende følelser; dysterhet, angst, grusomhet, det sarte, vakre og gode, samtidig med dragningen mot og frykten for det farlige.

Bokas framside viser store trestammer i vage gråtoner som kontrast til de kobberfargede, snirklete og sarte bokstavene på tittelen. En sangfugl sitter og hviler på en av bokstavene som en del av tittelen. For meg er framsida beskrivende for hva boka inneholder av kontraster og nyanser. Fugler er dessuten et gjennomgående tema. Boka har språkform av poetisk prosa, samtidig som formuleringen er kort og konsis.

For meg var lett å bli berørt av Jakobas liv.

 

Turid