Når jeg leser bøker hender det ofte at jeg selv finner
løsninger på problemene til personene i boka. Som f.eks. i Anna Gavaldas bok
Saman er ein mindre aleine.
Boka handler om Camille, Philibert, Franck som bor i Paris.
Camille er en jente i 20årene som bor på et lite kott øverst i boliggården der
Phillibere og Franck også bor, de to deler leilighet.
Vi får fort vite at alle personene har sitt å stri med.
Camille jobber om natten, for hun syns dagen er vanskelig, og klarer nesten
ikke å spise for det er noe inni henne som tar all plassen. I tillegg stenger
hun alle rundt seg ute og lar ikke noen hjelpe henne eller få ta del i livet
sitt. Franck jobber også om kvelden og natten, som kokk. Han lever nattelivet i
Paris med nye jenter like ofte som han skifter sokker. I tillegg har han en
bestemor, Paulette, som bor litt utenfor byen som blir mer og mer glemsk.
Franck er den eneste som er igjen til å ta vare på henne og etter at hun skader
seg må han bestemme om hun må på sykehjem eller kan fortsette å bo hjemme.
Phillibere er også en person som har det vanskelig. Phillibere selger postkort
i Paris. Han kommer fra en velstående familie og jobben hans er ikke bra nok
for familien hans.
Når jeg leser denne boka om personene som sliter og har
problemer med å ta viktige valg begynner jeg å fantasere om hvordan jeg ønsker
at det skal gå med de. Tenk om Franck og Camille møtes, og Camille blir ansatt
for å ta vare på Paulette. Og Paulette og Camille får et nært forhold som gjør
at Camille kan åpne seg for henne og fortelle om det hun sliter med. Og så
lærer Franck Camille og kokke, og hun får i seg mat. Og kanskje det blir
romantikk mellom de to. Og så blir bestemoren til Franck frisk. Og så «levde de
lykkelig i alle sine dager»......
Dette er en av fortsettelsene jeg dikter opp i hodet mitt.
Noen ganger er jeg helt sikker på at det går slik som jeg tenker og tror at det
skal gå. Jeg har alltid en lykkelig slutt i hodet mitt, og jeg blir overraska
og noen ganger lei meg når det ikke ender slik jeg syns det burde.
Men det er egentlig litt bra å, for livet er jo ikke alltid
lykkelig og slik man kunne ønske seg at det var - og det var mine visdomsord
denne gang :)
Om det boka endte slik jeg kunne ønske eller om den ikke
gjorde det må du finne ut selv. Jeg anbefaler den sterkt- den var veldig fin.
Jeg ble dratt inn i historien fra første stund og gledet meg til neste side for
å finne ut hva som skjedde videre.
29.11 2013
Elisabeth