lørdag 15. september 2012

Jo Ørjasæter: Nils Collett Vogt - dikter, opprører og kulturpersonlighet


Sist gang jeg blogget, blogget jeg om trær og poesi og siterte Nils Collett Vogt.  Jeg har tenkt på ham siden da, kanskje fordi jeg kom på at han endte sine dager på Røde Kors klinikk på Lillehammer, et steinkast unna der jeg nå sitter og blogger.  I dette landskapet jeg ser ut på nå, utsikten fra vinduet, de blå åsene og innsjøen, her levde han det siste året av sitt liv, fra januar 1937 til han døde Lille juleaften samme år.  Jeg sender varme tanker til den gamle bohem og henter fram igjen Jo Ørjasæters biografi, Nils Collett Vogt – dikter, opprører og kulturpersonlighet fra 2004.

Nils Collett Vogt, en norsk lyriker med arv fra Welhaven, Wergeland og Bjørnson. Embedsmannsønn og opprører, mye felles med Bjørnson, robust og aktiv og romantisk, men av et annet format.  Debuterte 1887 med Digte og utga en rekke bøker, hovedsakelig diktsamlinger. 

Hvorfor kom Nils Collett Vogt til Lillehammer?  Kanskje først og fremst fordi Sigrid Undset bodde her?  Nils Collett Vogt og Sigrid Undset var venner på tross av aldersforskjellen, de var forfatterkollegaer og begge var Kristianiaforfattere med stor kjærlighet til Vestre Aker og Nordmarka.  Naturen har en ruvende plass i begge forfatterskapene. De brevvekslet gjennom hele sitt voksne liv, en brevveksling Nils Collett Vogt tok initiativet til som da Undset var ung debutant, og hun besøkte ham i Fredriksværk i Danmark på vei til Roma i 1909.  Begge var formenn i Norsk forfatterforening, han fra 1916-19, hun fra 1935-1945, og de fikk Statens kunstnerlønn samme år, i 1923.

 Det var Norsk forfatterforening som fikk Nils Collett Vogt hjem fra Sverige til Norge og til Lillehammer, i 1937, og forfatterforeningens formann Sigrid Undset var som sagt sentral i den avgjørelsen.  Sigrid Undset besøkte ham på Røde kors, hver søndag klokken ett, og Jo Ørjasæter skriver i Nils Collett Vogt – dikter, opprører og kulturpersonlighet at det kom blomster til sykerommet fra hagen eller vinduskarmen på Bjekebæk hver dag! Rommet ble omgjort til en blomsterhave forteller han deres felles forfatterkollega og venn Nini Roll Anker, med en undertone som kan antyde at det ble i meste laget.  Jo Ørjasæter siterer også et brev fra Eugenia Kielland: ”Kanskje hadde hun en følelse for ham, som fikk slå ut ved dødsleiet”. Om Sigrid Undset.  Brevvekslingen mellom de to vitner om nært vennskap (Ørjasæter , s. 143).  

I begravelsen i Oslo talte Sigrid Undset så beveget at det knapt var mulig å høre hva hun sa. Den 17.mai 1938 holdt hun hovedtalen ved Nationaltheatrets minnematiné for Nils Collet Vogt med blå gensianaer på brystet, året første fra Asker, blå var Nils’ farve i følge Nini Roll Ankers dagbok.  Ikke romantikkens blå blomst kanskje, men poesiens?

Nils Collett Vogt var vårens dikter, en talsmann for den nye tid i 1880-årene, en av Kristianiabohemen.   Nils Collett Vogt i skriver i et brev, med utsikt fra Holmenkollen: ”Fra mit vindu har jeg det samme landskap for øie, som jeg har kjent, fra jeg var barn, og fjorden ligger foran mig i tindrende blaat. Og himlen er høi og klar.  Og langs alle stier blaaveis, som der lukter sten og mose og rindende vand av”.   

 Fra mitt vindu ser jeg høstens klarblå høye himmel og Mjøslandskapet hvilende rolig mot høst og vinter.

Naar saa vinterstormen kommer
-- hele skogen farer sammen,
og de gule altar-lys
slukkes ut ved første gys,
blade fyker om som gnister,
luften blekner, sneen falder, - -
er det kun de høie graner,
der lik store, sorte faner,
suster gjennom skogens haller.

Astrid, 16.september 2012