Kristopher Schau bestemmer seg for å gå i begravelser! Og ikke fordi noen han kjenner er død. Et forholdsvis sært reportasjeprosjekt, som blir til ei lita forunderlig bok om å gå i begravelser og bisettelser betalt av det offentlige, fordi den døde ikke har familie eller venner som kan besørge dette. Begravelser med tomme benker.
Begravelser handler mer om livet enn døden, skjønt det er vel sider av samme sak. Og gjennom noen detaljerte skildringer av seremonier med prest og begravelsesbyrå i Østre og Vestre krematorium i Oslo, får vi fragmenter og gjetninger, små historier, livshistorier fra Norge i dag. Dette er samtidshistorie! Og tekstene vi kjenner fra begravelsesritualet stiger fram på en ny måte under lesning. Og Schau er på parti med den avdøde, han gledes når presten skaper verdighet og skammer seg når det blir slapp rutine og hastverk. Schau betrakter ritualene med åpenhet og et skjevt blikk, og betrakter samtidig seg selv i dem. Og han er ingen kikker.
Kristopher Schau er i evig dialog med Kristopher Schau og omgivelsene. Kan ikke forklare, men dette er ei lita bok jeg hadde stor glede av å lese, er bok som berører meg, får meg til å reflektere og å smile. På vegne av venner.
Astrid
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar