Hør på bøker i sommer!

I dette innlegget vil jeg slå et slag for lydbøker. Det er et genialt fenomen. Etter at jeg fikk min første digibok for 2 år siden ble jeg bergtatt. Før så tenkte jeg at lydbøker ikke var noe for meg, og at det var vanskelig å følge med. Men der tok jeg feil.

Lydbøker er en kjempefin måte å få med seg litteratur på. Hvis man ikke får til å lese selv, ikke kan å lese, liker å bli lest for, eller bare liker å veksle litt mellom å høre på bøker og å lese selv.

Jeg er ikke så ‘kritisk’ når jeg velger hvilke lydbøker jeg vil høre på, det har sikkert noe å gjøre med at jeg bare hører historien og ikke leser den selv. Jeg er mer fleksibel og hører på barnebøker, søte romaner, til og med hardbarka krim. Lydbøker gjør meg mer åpen for andre sjangre som jeg ikke ville valgt hvis jeg skulle lest boka selv, og det synes jeg er spennende.

Jeg personlig synes lydbøker er supert å høre på når jeg gjør andre ting. Det være seg å vaske, stelle i hagen eller å gå tur. Kjedelige oppgaver blir morsommere med en god bok i bakgrunnen, og artige ting blir bare enda bedre med en bok på øret. Jeg er redd jeg  kommer til å sovne hvis jeg bare sitter stille og hører på, eller at det er fort gjort å 'falle' ut av historien. Men det er mulig jeg tar feil. Kanskje noen av dere har noen erfaringer på dette?

Jeg vil altså oppfordre alle til å gå på biblioteket og låne seg lydbøker for sommeren. Som man kan høre på når man gjør kjedelig, men nødvendig husvask, sette på i bilen på lange bilturer i ferien, hvis man skal male huset eller har noen andre prosjekter. Eller kanskje hele familien kan sette seg til rette i sofaen en regntung sommerdag og kose seg med en fin lydbok.

Den siste jeg hørte på var «Vi på Saltkråkan» av Astrid Lindgren – en nødvendighet å få med seg på sommeren. Denne gang som lyd på øret – men det kan nok hende jeg må lese den også... :)

Elisabeth

Kristopher Schau: På vegne av venner (2009)

Kristopher Schau bestemmer seg for å gå i begravelser! Og ikke fordi noen han kjenner er død.  Et forholdsvis sært reportasjeprosjekt, som blir til ei lita forunderlig bok om å gå i begravelser og bisettelser betalt av det offentlige, fordi den døde ikke har familie eller venner som kan besørge dette. Begravelser med tomme benker. 

Begravelser handler mer om livet enn døden, skjønt det er vel sider av samme sak. Og gjennom noen detaljerte skildringer av seremonier med prest og begravelsesbyrå i Østre og Vestre krematorium i Oslo, får vi fragmenter og gjetninger, små historier, livshistorier fra Norge i dag.  Dette er samtidshistorie!  Og tekstene vi kjenner fra begravelsesritualet stiger fram på en ny måte under lesning.  Og Schau er på parti med den avdøde, han gledes når presten skaper verdighet og skammer seg når det blir slapp rutine og hastverk.  Schau betrakter ritualene med åpenhet og et skjevt blikk, og betrakter samtidig seg selv i dem.  Og han er ingen kikker.

Kristopher Schau er i evig dialog med Kristopher Schau og omgivelsene. Kan ikke forklare, men dette er ei lita bok jeg hadde stor glede av å lese, er bok som berører meg, får meg til å reflektere og å smile.   På vegne av venner.

Astrid

Sjón: Dine øyne så meg (2001)

I den lille byen Kükenstadt i Nord-Tyskland, der en skulptur av en hanekylling og en altertavle på størrelse med en manns håndflate er de største attraksjonene, bor Marie-Sophie. Hun jobber som tjenestejente på Vrieslander, et gjestgiveri som med sitt indre liv og fargerike beboere utgjør et eget lite samfunn i byen. Utenfor raser andre verdenskrig, og en dag blir en utmagret og taus flyktning brakt til vertshuset. Marie-Sophie blir satt til å overvåke ham på et hemmelig rom, der hun stadig omarrangerer bagasjen hans, som består av en koffert og en underlig hatteeske. Samtidig undres hun over hvem mannen egentlig er, hvorfor er han så viktig, og stemmer ryktene om at han kan forandre verdenshistoriens gang? Hun filosoferer og tenker høyt, forteller små historier like mye til seg selv som til flyktningen, for som hun sier, ”Det er da enda bra at noen fikser litt på verden, så begredelig som den ser ut i dag, overskyet og i ferd med å briste ut i gråt”. Flere fortellinger flettes i hverandre underveis, og vi hopper fram og tilbake mellom hendelsene på vertshuset og fortellinger om mirakler og myter. Vi får blant annet høre om kampen mellom djevelen og den forfengelige erkeengelen Gabriel, og om engelen Freude som samler menneskenes drømmer i ei bok.

Islendingen Sjón er multikunstner; han har gitt ut flere diktsamlinger og romaner, skrevet barnebøker, skuespill, tekster for artisten Björk og deltatt i ulike kunstprosjekter. Han kaller selv ”Dine øyne så meg” for en sentimental kjærlighetsroman. Han tar oss med inn i opplevelsen to mennesker har av hverandre og av verden rundt, og hvordan tilsynelatende små og ubetydelige hendelser kan berøre oss dypt.  Boka er alvorlig og trist, men også fylt med små, rare innfall ("lesing er jo en slags drømmesøvn", står det et sted i boka) og mye humor. Etter min mening en veldig god leseopplevelse.

Sissel

Vanessa Diffenbaugh : Blomstenes hemmelige språk (2012)

Å lese en bok som gjør at du glemmer tid og sted er en fin opplevelse. Blomstenes hemmelige språk er en slik bok for meg. Alle tanker, ytre lyder og minutter blir borte, og alt jeg konsentrerer meg om er ordene på sidene og det de gir meg. Jeg blir fanget i historien.

Blomstenes hemmelige bok handler om Victoria som ble levert til et barnehjem når hun var omtrent 2 uker gammel. Gjennom barndomsårene har hun sjonglert mellom barnehjem og ulike fosterhjem. Ingen forstår seg på Victoria og alle gir henne mer eller mindre opp. Like før hun fyller 10, den øvre aldersgrensen for å bli adoptert av en fosterfamilie, blir hun sendt til en dame som heter Elizabeth. Hos henne lærer hun seg blomsterspråket, som ble brukt mye under Victoriatiden da folk kommuniserte ved hjelp av blomster. Etter dette begynner Victoria å uttrykke seg gjennom blomstene og deres betydning. Victoria faller til slutt til ro hos Elizabeth. Etter ett års tid får Elizabeth muligheten til å adoptere Victoria, men like før det har gått ett år skjer noe tragisk og Victoria flytter.

Når hun blir 18 år er hun ute av barnevernssystemet og får muligheten til å flytte inn på et hjem med jenter i samme situasjon som seg selv. Victoria finner seg ikke til rette der og rømmer. Hun bosetter seg i en park der hun lager sin egen blomstersamling. Victoria imponerer en dame som eier en blomsterbutikk med sin kunnskap om blomster og evnen til å sette sammen fine buketter og blir ansatt hos henne. På en tur til det lokale blomstermarkedet der de handler blomstene sine ser Victoria en gutt det er noe kjent med. Hvem er han og hva har han å gjøre i hennes i historie...?!

Blomstenes hemmelige språk er en fin og varm bok. Det er vanskelig å la være å bli engasjert i Victorias historie og hennes videre utvikling. Det er en lett bok å lese, med korte kapitler for de som liker det.

Jeg vil at min blomsterbukett skal fylles med;

Kamille, misteltein, kosmos, irlandsklokke, oliven, salvie, rød og gul solhatt, eiketrepelargonium, hagtorn, appelsin, gerbera og brudestjerne.

Hva vil du ha i din?

Elisabeth